Årsplan 2018-2019

Årsplan for 2018-19 er et dokument som viser aktiviteter gjennom året. Dette er en overordnet plan og inneholder ingen detaljerte planer.

BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG

Vårt verdigrunnlag er de verdier og holdninger som skal være retningsgivende for våre handlinger og arbeidsmåter i møte med barn, foreldre, medarbeidere og andre.

Hvert barn er unikt, og skal få lov til å være seg selv og hevde sine meninger på en positiv måte. Barnet skal ha en opplevelse av å bli sett, møtt og anerkjent for sin egenverdi. Trygghet og trivsel er grunnleggende elementer for barnets utvikling.

Personalet skal legge tilrette for forutsigbarhet og gode opplevelser for barnet. Barnehagen skal være full av lek og mestringsopplevelser. Barnet skal få mulighet til å leke alene og sammen med andre barn, oppleve fellesskap og inkludering. Vårt pedagogiske arbeid skal verdsette, støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne individuelle og kulturelle forutsetninger. Det skal være plass for en åndelig dimensjon i barnehagen som må brukes som utgangspunkt fordialog og respekt for mangfold.

 

SATSINGSOMRÅDE I STJØRDAL KOMMUNE

"SAMMEN OM Å FÅ DET TIL"

Barnehagen er en viktig arena for å skape gode holdninger, forebygge ekskludering, diskriminering og mobbing. Vi vil styrke læring og utvikling i et fellesskap der alle hører hjemme. Alle skal oppleve at de hører til og at de er betydningsfulle personer i fellesskapet.

BARNEHAGENS SATSINGSOMRÅDE

"FRA LYD TIL MUSIKK I BYEN VÅR"

I hverdagen omgir vi oss av et vell av lyder, både inne og ute. Å bli bevisst på de ulike lydene hjelper oss i å orientere oss i verden. Vi ønsker å se nærmere på de ulike lydene i barnehagens tre arenaer: lydene i barnehagen vår, i skogen når vi er på tur, og lydene som finnes i trafikken på vei til turmålet vårt. Vi vil undre oss sammen med barnarundt lyder i de ulike årstidene. Finnes det en egen vår-, sommer-, høst- og vinterlyd, egen skoglyd?Vi skal lage lyd og se at hvis vi setter sammen ulike lyder kan vi skape musikk. Vi skal lage våre egne instrumenter av materialer vi finner på turene våre og vi skal tenke gjenbruk, og se om vi kan bruke materialer på en annen måte for å lage instrumenter av.

Vår hverdag i barnehagen er fylt med mange kulturer, ulike språk og flere nasjonaliteter som møter hverandre. Ved å ta i bruk musikk ønsker vi å lage et rom med felles glede og forståelse for at dette kan alle barn ta del i - rett og slett lage et felles musikkspråk.

Trafikk i barnehagen er et spennede tema som passer inn i tema "Fra lyd til musikk". Barna opplever trafikk når de er på tur, hver gang de drar til og fra barnehagen, og de erfarer trafikk gjennom lek og observasjon av hva de voksne gjør. Det er mange lyder i trafikken som er viktig å skille fra hverandre.

Trafikkopplæring

Trafikkopplæring er et langsiktig tiltak for å forebygge ulykker. God trafikkopplæring fører til at barna gradvis utvikler seg til selvstendige og ansvarsfulle trafikanter. Arbeidet med trafikksikkerhet er viktig og hver gang vi er på tur snakker vi med barn om hva man må tenke på når man ferdes i trafikkern Dette er en viktig læringssituasjon hvor teori og praksis veves sammen på en naturlig måte. Vi har fokus på trafikksikkerhet og bruker Trygg Trafikks pedagogiske opplegg sammen med de eldste barna. Www.barnas.trafikklubb.no/foreldre/

Trafikk er nå integrert som en del av Rammeplanen gjennom fagområdet Nærmiljø og samfunn.

 

TILVENNING - EN NY HVERDAG

I barnehagen legger vi stor vekt på å gi barn en god start på barnehagelivet. Det er naturlig at både barn og foreldre er spente på hvordan det blir å starte i barnehagen. Det er viktig for personalet å bli godt kjent med både barn og foreldre. For å få til dette, legger vi opp til godt samarbeid med utvekslig av informasjon i foreldresamtaler og daglige samtaler. Vi er opptatt av faste rutiner som skaper trygghet for barn og foreldre.

Personalet skal være tigjengelig for barnet, vise innlevelse og fange opp barnets signaler. Barnet skal få bruke tiden det trenger til å bli trygge på både fysisk miljø og menneskene i barnehagen.

Alle barn i barnehagen får en primærkontakt når de begynner i barnehagen. Når barnet skifter barnegruppe fra smaåbarn til storbarn , skal dette skje gradvis.

 

BARNS MEDVIRKNING

Barnas nysgjerrighet, undring og interesser skal bli møtt av interesserte og energiske voksne. Barn skal få mulighet til å medvirke i egen hverdag gjennom deltakelse i planlegging og vurdering.

Personalets holdninger til og handlinger overfor barn og hverandre er avgjørende for at barna skl oppleve undring og mestring. Barnehagen skal styrke barns læring i planlagte og spontane situasjoner, og tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø hvor barnets medvirkning er i fokus. Hvordan vi møter barn, og vårt syn på dem, har stor innvirkning på hva barn lærer, erfarer og hvordan de opplever barnehagetiden.

I Menighetsbarnehagen møtes alle som likeverdige mennesker der voksne stoler på barna og har tillit til deres vurderinger. Hverdagen er preget av respekt for barnets personlighet, meninger og følelser, og di voksne skal etterstrebe å se verden med barnets øyne og i barnets perspektiv. For å få til dette kreves det et personale som evner å se, lytte og være bevisste rundt barnehagens menneskesyn og barnehagens verdier. Vi er opptatt av at barn skal få være medvirkende i egen hverdag, men de skal ikke og har ikke forutsetning for å bestemme alt selv.

 

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING - VALG OG BEGRUNNELSER

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov.

Det ligger en pedagogisk tanke bak alt det barn og voksne gjør i løpet av dagen - enten vi drar på tur, leker, maler, klatrer eller spiser. 

Pedagogisk dokumentasjon handler om å observere og reflektere over det arbeidet vi gjør sammen med barna. Noe som igjen fører til at vi lærer, tilpasser og kanskje endrer praksis. Aktiviteter i barnehagen blir dokumentert ved hjelp av bilder, tekst og gjennom barnas eget arbeid.

 

DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING

I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring, og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle eve til reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i smaspill med omgivelsene, og er det vi kaller sosial kompetanse. Altså evnen til å se at en er en del av et større fellesskap der andres interesser og behov også må tas hensyn til. Sosial kompetanse er derfor en grunnlegende ferdighet som det daglig blir øvd på i barnehagen, gjennom leken, vente på tur og sette sine behov og ønsker til side for ei lita stund.

Gjennom slike gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden og til å se seg selv som et verdifullt medlem og ressurs i et større fellesskap der alle er likeverdige deltakere.

 

HVORDAN ARBEIDER VI MED OMSORG, LEK, DANNING OG LÆRING

 Alle barn i barnehagen har rett til omsorg og nærhet. Det handler om at alle barn skal bli sett, hørt og forstått i alle situasjoner. Når et barn blir møtt med omsorg, skaper det et godt grunnlag for at dette barnet også møter andre med omsorg.

Leken er barns arena og har en fremtredende plass i barnets liv. Leken er svært viktig for barnets totale utvikling, både intellektuelt, språklig, motorisk, sosialt og emosjonelt. Leken forekommer i flere former avhegig av alder, utvikling og interesse hos barnet. Gjennom leken styrker og utvikler barnet sin identitet og selvfølelse. lek hjelper barnet til å gjøre seg kjent med fortiden, forstå nåtiden og forberede seg på fremtiden. Lek bidrar til fantasifull tenkning, utvikling av språk, kreativitet og sosiale ferdigheter. Gjennom leken lærer barn seg å lage sin egen forestillingsverden der de tar andres perspektiv i de forskjellige situasjoner som kan oppstå.

Vi voksne må legge til rette for lek med både tid og rom, samt tiden det tar for det enkelte barn å lære seg de foreskjellige lekekodene. Vi må være tilstede i bens lek uten å ta over leken, men kunne gå inn som støtte ved behov, både som medksper, inspirator og veileder. Og ikke minst må vi ivareta lekens egenart, og huske på viktigheten av lek for lekens skyld.

Barn kan lære av alt de opplever og erfarer. Det er derfor viktig å gi barn et vell av opplevelser og erfaringer i barnehagen. Gjennom å dele barna i grupper ønsker vi å skape en progresjon i opplevelsene barna får. I Menighetsbarnehagen er det rom for barns nysgjerrighet, kreativitet og lærelyst både i formelle- og uformelle læresituasjoner. Barn lærer av barn så vel som av voksne, derfor prøver vi å motivere barna til å hjelpe hverandre, og dermed lære av hverandre.

Danning hos hvert enkelt menneske skjer i samspill med andre mennesker. Gjennom utvikling, omsorg, lek og læring får barnet erfaringer. Disse reflekteres det over og dermed skjer en endring i handlinger og væremåte hos barnet.

 

INKLUDERENDE FELLESSKAP

Et inkluderende fellesskap handler ikke bare om ulike nasjonaliteter som møtes. Det handler om mangfold, likeverd og gjensidig respekt. Et inkluderende fellesskap har plass til alle uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne og livssyn.

I møte mellom mennesker med ulik bakgrunn og utgangspunkt, oppstår nye relasjoner og en ny felles kultur. Barnehagen skal fremme demokrati, og alle skal få anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Barna skal føle seg sett og anerkjent som den de er.

Barnehagen skal bruke mangfoldet som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barn ut fra deres kulturelle og individuelle forutsetninger. Ulike meninger og perspektiver skal få komme til uttrykk og være utgangspunkt for utviklingen av barnehagen som et demokratisk fellesskap. Gjennom arbeidet mot et inkluderende fellesskap, ha respekt, toleranse og forståelse for andre, jobber barnehagen kontinuerlig med å forebygge mobbing og krenkelser.

 

BARNEHAGENS DIGITALE PRAKSIS

"Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn". Rammeplan s. 44.

Når vi i barnehagen bruker digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna, og legge tilrette for at barna kan utforske digitale medier. Det betyr også at vi skal være kritisk til bruk av digitalt utstyr og ha en god plan for bruk.

 

SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE

For å skape best mulig grunnlag for trivsel og utvikling hos barnet må foreldre og barnehage kommunisere godt. Personalet legger vekt på å være tilgjengelige for foreldre både morgen og ettermiddag slik at informasjon kan utveksles begge veier. Her legges det vekt på gjensidig respekt og tillit.

På barnehagens hjemmeside legges det ut planer og dokumentasjon på hva som gjøres i barnehagen.I løpet av året gjennomføres foreldresamtaler og foreldremøter. Det er viktig at foreldrene blir hørt, og at barnehage og hjem i fellesskap reflekterer over barnets trivsel og utvikling og har et felles mål mot å hjelpe barnet. I tillegg inviteres foreldrene til sosiale arrangementer som påskefrokost, Luciafeiring,FOTUT-aksjon og dugnad, der foreldrene kan bli bedre kjent med hverandre og med personalet i barnehagen.

 

SAMARBEID BARNEHAGE - SKOLE

I Stjørdal kommune er det utarbeidet egen plan for samarbeidet barnehage - skole. Barnehagene og skolene samarbeider gjennom året for å kunne ivareta alle barn. Overgang fra barnehage til skole kan være både til glede og utfordring for barna, slik at det å bli kjent med skolen er viktig.

 

BARNEHAGENS FAGOMRÅDER

Fagområdeene i Rammeplan skal sikre at barnehagen har et allsidig og variert pedagogisk tilbud. Barn skal få erfaring med alle fagområdene i løpet av den tiden de går i barnehagen. Flere fagområder vil som oftest være representert samtidig i ulike aktiviteter.

Rammeplanens 7 fagområder er :

  • Kommunikasjon, språk og tekst
  • Etikk,religion og filosofi
  • Natur, miljø og teknologi
  • Antall, rom og form
  • Kunst, kultur og kreativitet
  • Kropp, bevegelse, mat og helse
  • Nærmiljø og samfunn